På den tiden hadde norske veiingeniører reist på studieturer i Europa for å finne ut av moderne veibygging. Bedre drenering vår nødvendig og for å få til det måtte veien heves i forhold til terrenget og det måtte bygges solide fundamenter i form av steinlag.
Ved Ljabruchausseen ble det lagt frem 3 alternativer hvorav to hadde maksimumsstigninger på henholdsvis 1:5 og 1:7. Det tredje og mest radiakle ble valgt- Det hadde en maks stigning på 1:20 og en veibredde på hele 6.25 meter. Arbeidene ble i gangsatt - under høylydte protester som mente at dette var en unødvendig flott vei - med 600 mann i arbeid i de tre årene inntil strekningen var ferdig helt frem til Gjersjøen (eller Gjersrudtjern som det het).
Ljabruchausseen var da den var ny Norges mest moderne vei. Den ble grunnlaget for det som senere ble klar Mosseveien. Mosseveien har vært småflikket på i mange tiår. Den har vært utsatt for ras og mange ulykker. Nå er den strengt regulert med redusert fart og kollektivfelt. Den har dårlig kapasitet, men er den sydlige kollektivtrafikkens redning både inn og ut av Oslo i rushtiden.
Ulykkene var mange på Mosseveien. Særlig problematisk var svingen ved Sjursøy-området der flere biler snurret rundt og mange havnet med fatal utgang på jernbanelinjen under. Fra Aftenposten 1965
Fra Aftenposten 1965.
